• NSUs likviditet er kraftig svekket
• NSU sentralt skylder lokallagene 1,5 millioner
• KD holder tilbake 714 000 kroner

– Nå er vi inne i en alvorlig økonomisk situasjon, kommenterer leder for Kontrollkomiteen til Norsk Studentunion (NSU) Inge Carlén.

Allerede i februar i år skrev studentavisen i Trondheim, Under Dusken, om omfattende rot i NSUs økonomistyring. Rot i regnskapene de siste årene, feilbudsjetteringer og overforbruk preger NSUs økonomi.

Regnskapet for 2007 viser at den landsomfattende studentorganisasjonen gikk med et underskudd på hele 900 000 kroner.

Mye av underskuddet kan forklares med at NSU la til grunn feil studenttall da de budsjetterte inntektene fra medlemskontingenten.

UNDERSKUDD OGSÅ I 2008
Prognosene for resultatet i 2008 viser at NSU vil gå med et underskudd på cirka 400 000 kroner. Underskuddet har følgende årsaker:

• Medlemskontingenten er budsjettert cirka 121 000 høyere enn hva NSU kan forvente å få inn.
• Lønnskostnadene blir cirka 100 000 kroner høyere enn budsjettert.
• Posten «regnskap og revisjon» blir cirka 100 000 høyere enn budsjettert. NSU forklarer dette med behov for opprydning og innsats fra både revisor og regnskapsfører.
• Et overforbruk på 40 000 kroner på posten «seminarer». Dette skyldes manglende kontroll og dårlig budsjettering i forbindelse med Kick-off.
• Advokatutgifter på 71 230 som det ikke var budsjettert for.

– Arbeidsutvalget har satt inn en ny post. Det må de forklare. Landsstyret skal forhåndsgodkjenne budsjettet, ikke ettergodkjenne det, kommenterer Inge Carlén, leder for Kontrollkomiteen til NSU.

Han mener det er helt avgjørende for organisasjonen at Landsstyret nå tar de nødvendige grepene slik at NSU kan bygge opp egenkapitalen.

Tidligere i år kom det også frem at NSU hadde et overforbruk på 75 000 kroner i forbindelse med Landstinget i Stavanger i april. En annen blunder er at studentorganisasjonen glemte å søke momskompensasjon for 2007, og derfor tapte 90 000 kroner på inntektssiden i 2008-budsjettet.

– JOBBER FOR BEDRING
Carlén mener Arbeidsutvalget har en tydelig utfordring med å få tilstrekkelig oversikt over utgiftene sine.

– Vi jobber med nye rutiner og mer oversikt. Og vi jobber for å bedre økonomistyringen, sier NSUs leder Ingvild Reymert.

I en rapport fra Reymert og resten av Arbeidsutvalget, som ble lagt frem tirsdag, tas det selvkritikk på at overskridelsene ikke er oppdaget tidligere. Samtidig skriver Arbeidsutvalget at de vil «påpeke at selv om det var blitt oppdaget tidligere, er det vanskelig å se hvilke tiltak som kunne iverksettes for å korrigere resultatet».

– Du tok over ledervervet i sommer. Hvordan har det vært å ta over økonomirotet?

– Arbeidet med å rydde opp var allerede påbegynt. Forrige arbeidsutvalg gjorde et godt forarbeid, men ting tar tid, svarer Reymert.

Leder for NSU i 2003/2004, Trond Enger, sier til Studvest at hans erfaring er at NSU har en krevende økonomi som det er krevende å ha oversikt over.

– Det var et stort arbeid også i min tid. Men det er viktig å ikke bruke mer penger enn man har, kommenterer han.

– LITE INFORMASJON
Lokallagene har klaget på lite informasjon om økonomirotet. Økonomiorienteringen fra Arbeidsutvalget, som ble lagt frem tirsdag, skulle egentlig komme fredag i forrige uke.

– Grunnen til at den ble sendt ut sent, er mangel på menneskelige ressurser, forklarer Reymert.

– Det er selvsagt ikke bra at orienteringen kommer så sent, men heller sent og god, enn raskt og mangefull, sier leder for NSU Bergen Ben Holan.

Har dere fått den informasjonen dere trenger dette året?

– Noen ganger har det ikke vært svar å oppdrive, og da har jeg savnet mer åpenhet fra sentralleddet. Mangel på svar skaper usikkerhet, sier Holan.

Han understreker at han synes det er positivt at økonomirotet er avdekket.

– Det negative er at styringen de siste årene har vært lite tilfredsstillende, sier Holan.

SKYLDER PENGER LOKALT
Norsk Studentunion finansieres hovedsakelig gjennom medlemslagskontingenter og statsstøtte. Medlemslagskontingenten går direkte til NSU sentralt, som igjen fordeler penger ut til medlemslagene.

Ifølge NSU Bergen har de per dags dato tilgode 283 700 kroner i tilbakeføringer fra NSU sentralt. Dette er penger de ikke har fått i 2007 og 2008. Alle lokallagene til NSU har tilsammen cirka 1,5 millioner kroner tilgode.

– Vi spiser av egenkapitalen vår på nåværende tidspunkt. Avhengig av hvor mye vi eventuelt ikke får, blir vi nødt til å kutte i budsjettene og i verste fall kutte stillinger, sier Holan og tilføyer:

– Men så lenge vi til slutt får midlene for 2007, 2008 og 2009, går det bra.

– Kan vi snakke om en økonomisk krise i NSU sentralt?

– NSU er i en svært utfordrende organisatorisk situasjon som må løses så raskt som mulig. Det er først og fremst de ulike medlemslagene som står i fare for å komme i en økonomisk krise.

NSU OSLO FRYKTER UNDERSKUDD
NSU Oslo fikk tilbakeført 170 000 i forrige uke, men fremdeles skylder NSU Oslo dem 175 000 kroner.

– Vi fikk beskjed om at de skal prøve å få overført alle pengene før jul, men at vi nå bare fikk halvparten er jo et dårlig signal, sier nestleder i NSU Oslo Jomer Talsnes Heggdal.

Han forteller at dersom de ikke får pengene NSU skylder dem, vil NSU Oslo gå i underskudd med cirka 50-60 000 kroner. Hvis de heller ikke får friske midler fra NSU sentralt i 2009, frykter Heggdal at NSU Oslo må se på stillingsstrukturen.

For å hjelpe NSU sentralt med å bedre likviditeten, har samtlige medlemslag bortsett fra Tromsø «gitt tilbake» 10 prosent av det de skulle fått i overføringer fra NSU sentralt for 2008. Totalt utgjør dette 180 000 kroner.

Det er blitt færre studenter de siste årene. Det betyr færre penger i kassa til NSU, som nå foreslår å øke medlemskontingenten med tre kroner per student per semester fra 2009. Organisasjonen skriver at de heller vil øke medlemskontingenten enn å kutte i aktivitetsnivået. De frykter at et kutt i aktivitetsnivået vil resultere i en dramatisk reduksjon i NSUs politiske arbeid.

– Når ulike bedrifter kuttar i sine faste tilsette, kvifor skal dei ta inn like mange sommarvikarar som før? spør Tine Lauritzen Kaland.

Ho og medstudent Ragna Eltun støttar økonomane sin spådom om at finanskrisa vil gje dårlegare sommarjobbutsikter, men sjølv har dei sikra seg sommarjobb.

Kaland skal jobbe ved Studentsamskipnaden i Oppland, medan Eltun skal jobbe ved Bioforsk Appelsvol, som driv med økologisk landbruksforsking.

– Det er nok små, private selskap som kjem til å kutte flest stillingar, trur Eltun.

FLEIRE KONKURSAR
Fleire økonomiekspertar Studvest har snakka med meiner nedgangstidene vil gjere det vanskelegare å finne sommarjobbar.

– Alle prognosar seier at arbeidsløysa vil gå opp til neste år og at etterspørselen vil dempast. Dette betyr at mange bedrifter vil måtte gå til innskrenkingar, eller at det blir ein auke i talet på konkursar. Bedriftene vil samtidig vere forsiktige med nytilsetjingar, også midlertidige tilsetjingar som til dømes sommarjobbar, seier professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) Øivind Anti Nilsen.

Nilsen trur det spesielt er bygg- og anleggssektoren, eksportretta næringar, samt servicenæringar som kafé og restaurantar som vil merke nedgangstidene mest.

– Den norske økonomien er veldig open ved at vi importerer og eksporterer mykje. Vi vil veldig snart merke den lave internasjonale etterspurnaden, seier han.

OLJE OG MØBEL
Ein annan professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH, Kjell Salvanes, trur finanskrisa vil gi færre sommarjobbar mellom anna i bransjar som skipsbygging, aluminiumsindustri, oljeindustri og møbelindustri.

Senior HR-konsulent i StatoilHydro, Siren Anfindsen, vil førebels ikkje seie noko om korvidt finanskrisa får konsekvensar for sommarprosjekt-stillingane i bedrifta.

– Utlysingane vil kome i januar, så dette kan vi ikkje seie noko om no, svarar Anfindsen.

-TRYGGARE I DET OFFENTLEGE
Økonomiprofessor Salvanes trur imidlertid ikkje at offentleg drift kjem til å bli påverka av nedgangstidene.

Han får støtte av leiar for Karrieresenteret Rønnaug Tveit.

– Mange studentar jobbar i offentlege instansar som helse, pleie og grøn etat. Her vil ein nok ikkje merke noko særleg, men i det private kan det hende at vi vil merke ein nedgang. No lønner det seg meir enn nokon gong å vere tidleg ute og søkje, seier ho.

Tildelinga av nye radiofrekvenser for Bergensområdet er utsett med eit halvt år. Det kom fram i ei pressemelding frå Kultur- og kyrkjedepartementet 25. november.

– Alle planane våre er lagt på is, seier Karen Sofie Sørensen, dagleg leiar i Studentradioen.

HATT STOR-REKRUTTERING
Ho og resten av Studentradioen fekk i går melding om at den lenge planlagde auken i sendetida, frå 29 til over 50 timar i veka, likevel ikkje vert ein realitet frå januar. I staden må Studentadioen halde fram med dei gamle sendetidene til 1. juli.

– Vi har planlagd nye sendingar og har hatt stor-rekruttering i haust. Dei nye medarbeidarane har vi kursa med tanke på dei nye sendetidene, seier Sørensen.

– Elles har vi gjort avtalar med dei vi skal dele sendetid med. No er samarbeidet lagt på is for eit halvt år, seier Mari Garaas Løchen, ansvarleg redaktør i Studentradioen.

– Det er veldig trist å verte ved dei gamle sendetidene no, legg Sørensen til.
EIT DEFINISJONSPROBLEM

Grunnane for utsetjinga er problem med retten til sendetider (konsesjonane) for ein del radiokanalar av typen allmennradio og 24/7-radio. Medietilsynet og Departementet har mellom anna hatt forskjellege definisjonar av kva «lokalt innhald» for radioane inneber, noko som var avgjerande for konsesjonstildelinga.

– Ulike aktørar har hatt ulike definisjonar av kva dei reknar som lokalt innhald, forklarar Giske på nettfjernsynet til regjeringa.

– Aktørane har òg fått ulik informasjon. Dette har gjort det vanskeleg for oss å samanlikne søkjarane, slik at dei stiller likt i konkurransen.

Studentradioen er ikkje direkte råka av desse problema, siden dei korkje er allmennradio eller 24/7-radio. Dei blir likevel påverka sidan departementet forlenger konsesjonsperioden for alle radiokanaler til 1. juli slik at dei får handsama alle dei nye søknadane. Fyrst då kan Studentradioen begynne med dei nye sendetidene sine.

Kultur- og kyrkjedepartementet ville tysdag ettermiddag ikkje kommentere saka ytterlegare.

MORGONPROGRAMMET UTSETT
Morgonsendingane til radioen skulle vere den nye storsatsinga til Studentradioen, med to timar radio kvar morgon om kvardagane. Marius Kjørmo skulle eigentleg vere med på programmet.

– Det er utruleg skuffande å få ei slik melding. Dette er noko vi har jobba med lenge. At det berre vert utsatt så brått, er veldig trist.

Kjørmo håper likevel han får sjansen til å jobbe med morgonsendingane.

– Eg må jo berre jobbe vidare med radioen slik eg har gjort til no. Eg håpar på å få vere med på morgonsendingane ifrå juli igjen.

Stian Pedersen går tredje året ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han har nettopp mottatt gladnyheten om at han fikk et såkalt «summer internship» i PriceWaterhouseCoopers (PWC). Med det kom han gjennom det berømte nåløyet:

– Vi mottok 155 søknader til tre stillinger, opplyser rekrutteringsansvarlig i PWC Birgitte Ornum.

– Jeg ser på jobben som en mulighet til å teste ut om yrkesvalget er det jeg virkelig vil, sier Pedersen.

Han forteller at det er mye prat om internships i gangene på NHH.

– Internshipsene veldig ettertraktede. De henger så høyt som størrelsen på søkermassen tilsier, sier økonomistudenten.

– Det er veldig tøff konkurranse, legger han til.

– FLERE INTERNSHIPS
Internships er i vinden. Studentene konkurrerer om de beste jobbene. Bedriftene konkurrerer om de beste studentene.

– Det verste en bedrift kan gjøre er å ha et dårlig internship. Da går jungeltelegrafen, sier NHH-studenten.

Et raskt søk på Karrierestart.no viser 297 stillingsannonser i internship-kategorien, og det er etter at mange søknadsfrister er gått ut.

– Mitt generelle inntrykk er at det er blitt flere internships de siste årene, kommenterer daglig leder ved Karrieresenteret i Bergen Rønnaug Tveit.

– Bedriftene har blitt mer bevisste på rekruttering av studenter. Vi ser en utvikling hvor flere og flere bedrifter vil bli kjent med studentene på et tidligere tidspunkt, sier leder av internasjonalt kontor ved NHH John Andersen.

Fordi mange av praktikantstillingene som lyses ut er internasjonale prosjekter, er Andersen godt kjent med fenomenet «internships».

NHH-student Pedersen er tidligere leder av Næringslivsutvalget ved skolen. Han har registret en økende interesse de siste årene fra bedrifter som ønsker å presentere praktikantstillingene sine for Handelshøyskolens studenter.

– INGEN VANLIG SOMMERJOBB
Karriereveileder i Oslo, Alf J. Merkesdal, har selv hatt et internship i USA. Han tror ikke fenomenet vil forsvinne med det første.

– Internship er noe som har vært lenge, og kommer nok til å fortsette å eksistere, tror han.

– Er internship kun et fancy ord for sommerjobb?

– Nei, det er det ikke. Det er en mulighet til å praktisere det du studerer. For bedriften er det en måte å presentere seg på, og sikre de beste, svarer Merkesdal.

Seniorrådgiver Hans Geelmuyden i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese forteller at av de fem internship-ansatte de hadde i fjor sommer, fikk tre fast jobb.

Tveit ved Karrieresenteret i Bergen frykter at det kan gå inflasjon i begrepet «internships» på grunn av mengden av dem. Denne frykten deles ikke av Geelmuyden:

– Studenter er hverandres referanser, så ute på universiteter og høgskoler er det alltid noen som vet hva internships innebærer. Når disse deler positive erfaringer, har vi tro på at de positive erfaringene smitter og gir god PR, sier han, og tilføyer at NHH’ere var i overvekt i årets søknadsbunke.

FLERE INTERVJUER
Stian Pedersen måtte gjennom to intervjurunder, én i Bergen og én i Oslo, før han ble tilbudt internship-stillingen hos PWC.

– De fokuserte veldig på å finne ut hvem jeg var, selv om karakterene selvfølgelig ligger i bunn. Man må være motivert, det er litt som å begynne på nytt. Det er mye som skal læres på kort tid, sier NHH-studenten.

Lønnen har han ikke diskutert med PWC ennå.

– Men jeg tror vi får lønn på samme nivå som de andre i PWC, sier Pedersen.

1600 SØKERE
Til sine Sommerprosjekt-stillinger, eller internship, kan StatoilHydro skilte med omtrent 1600 søkere til 140 stillinger.

– I Sommerprosjektet vil studenter få mulighet til å løse utfordrende oppgaver sammen med andre. Oppgavene vil spenne over temaer knyttet til blant annet energi, miljø, kommunikasjon og geologi, forklarer informasjonsdirektør i StatoilHydro Ola Morten Aanestad.

Aanestad mener studentene er en ressurs for bedriften:

– Det er en flott mulighet til å rekruttere dyktige, nyutdannede medarbeidere som kan utfordre det etablerte, legger han til.

– Dette er den desidert viktigste saken studentlederne har jobbet med overfor Fylkeskommunen. Det sier noe om holdningen deres til studentene når de ikke vil fjerne aldersgrensa, mener leder i Norsk Studentunion (NSU) Bergen, Ben Holan.

Per i dag har studenter i Hordaland rett til rabatt på kollektivtransport fram til fylte 30 år, noe Samferdselsdepartementet pålegger. Det er deretter opp til hver enkelt fylkeskommune å avgjøre om også eldre studenter skal få rabatten.

Hordaland fylkeskommune sitt budsjett for 2009 ser foreløpig ikke ut til å inneholde midler til å fjerne aldersgrensa. Ett av hovedargumentene er at studenter over 30 år ofte har bedre råd enn de yngre.

EN TREDJEDEL OVER 30 ÅR
Det argumentet er ikke godt nok, mener studentlederne i Bergen.

Ved Høgskolen i Bergen (HiB) er så mange som en tredjedel av studentene passert 30 år.

– En student er en student, uansett alder. Vi må ta utgangspunkt i at alle er heltidsstudenter. Dette er et urettferdig skille, sier Anders Bøhn, leder for Studentparlamentet ved HiB.

Studentrepresentantene framhever at de over 30 år ofte har flere familiære forpliktelser, og at aldersgrensa derfor rammer studenter med barn, aleneforeldre og lavinntektsfamilier. De mener også at en oppheving av aldersgrensa vil være miljøvennlig.

– Dette er jo ikke snakk om snylting. Dersom dette får flere til å parkere bilen og ta bussen i stedet, må jo det være positivt, mener Holan.

– VIRKER UINTERESSERTE
Ved forrige budsjett la Fylkeskommunen vekt på at høye oljepriser gjorde drivstoffutgiftene høye, og at det derfor ikke fantes midler til å fjerne aldersgrensa.

– Det aksepterte vi da, men nå har dollarprisen per fat halvvert seg, argumenterer Holan.

Han mener fylkeskommunen viser lite interesse for studentkravet. Også Ingvild Fasting, eksternansvarlig i NSU NHHS, er oppgitt over fylkeskommunens signaler.

– Det er veldig synd at en sak vi har jobbet så lenge med ikke blir tatt til etterretning, sier hun.

SAMMENSATT STUDENTGRUPPE
Fylkesvaraordfører Tom-Christer Nilsen (H) understreker at det er snakk om budsjettprioriteringer.

– Til syvende og sist gjelder dette penger. Neste år må vi heve alle takstene med 2,5 prosent. Da er det vanskelig å sette ned prisen på noen spesifikke grupper når de øvrige prisene må økes, sier Nilsen.

Han er ikke enig i at aldersgrensa er urettferdig.

– Rabatten som nå gjelder, gjør det jo billigere enn det normalt er, argumenterer han.

Fylkesvaraordføreren mener det er vanskelig å nå fram til de studentene som har behov for rabatten.

– Studenter over 30 år er ei veldig sammensatt gruppe. Noen er vanlige studenter, noen får utdanningen betalt av jobben, mens noen, som meg, tar enkelte fag, ramser han opp.

Heller ikke miljøargumentet mener han er tungtveiende.

– Vi er hele tida ute etter tiltak som gjør at folk parkerer bilen. Men da er ikke dette den ordningen som vil ha best effekt, mener Nilsen.

TO MILLIONER KR MER
Fylkesutvalget skal møtes onsdag og torsdag denne uka for å behandle det endelige budsjettet. 9. og 10. desember skal Fylkestinget avgjøre studentrabattens skjebne.

– Ingenting er avgjort. Mye er blitt endret før langs veien fra Fylkesutvalget til Fylkestinget, understreker Sunniva Schultze-Florey (R).

Hun sitter i Fylkestinget og er blant dem som vil fjerne aldersgrensa.

– Dette vil bare koste to millioner kroner mer i året. Som en studentvennlig fylkeskommune Hordaland er, må man ta seg råd til det, mener Schultze-Florey.

Egentlig skulle utvidingsarbeidet begynt for et år siden, og bygget skulle allerede stått ferdig. I stedet har det store, ferskenfarga bygget på hjørnet av Olav Kyrres gate og Nygårdsgaten stått tomt det siste året. Dette skyldes problemer. Kvarterets kontorlokaler, Villaen, raste sammen. Byggeprosessen ble satt flere steg tilbake. Budsjettet måtte oppjusteres. Søknader måtte sendes.

– Det siste jeg har hørt er at bygget skal ferdigstilles sent på høsten 2009. Vi satser uansett på å åpne våren 2010. Det vil jo ta oss en god del tid å flytte inn i lokalene, sier Silje Hildrestrand, leder i Kvarterstyret.

I (NY) RUTE
Byggeprosessen er nå i gang. Kvarteret har endelig fått alle nødvendige tillatelser av kommunen.

– Den endelige byggesøknaden vi fikk fra Kvarteret er innvilget, sier saksbehandler i Bergen kommune Karsten Høiheim.

I løpet av de siste to ukene er trådene samlet og overingeniør Damian Flores ved eiendomsavdelingen til UiB kan bekrefte at byggingen er i gang.

– Vi startet mandag for vel en uke siden og er i rute i henhold til hovedfremdriftsplanen, sier han.

ØKONOMISK TYNGENDE
Hildrestrand håper det nå ikke blir flere utsettelser, men tar ingenting for gitt.

– Det er alltid vanskelig å vite når det gjelder byggesaker, sier hun.

De over to årene uten et eget samlingssted både for Kvarterets medarbeidere og byens studenter kunne hun vært foruten.

– For oss har dette vært svært tyngende økonomisk. Vi er en stor organisasjon og har svært små inntjeningsmuligheter i byggeperioden. Samtidig har man mistet en viktig samlingplass både for oss internt og for studenter generelt, sier kvarterstyrelederen.

Vel et års tid fra nå skal spøkelseshuset atter fylles av glade studenter.

– Vi synes ikke at det er greit at ledelsen lot være å informere oss om sopputbruddet, sier Aina Børve, leder for Trigeminus, et av fagutvalgene ved Institutt for biomedisin.

Våren 2008 ble det funnet sopp i to kontorer og en mastergradslesesal i Bygg for biologiske basalfag (BBB).

I begynnelsen av mai ble det bestemt at lokalene skulle renoveres. Først ble de to kontorene renovert, deretter lesesalen som er disponert av masterstudentene.

I løpet av månedene fra soppsporer ble funnet, til lokalene var renovert, tok Institutt for biomedisin aldri kontakt med studentene for å informere om funnet.

GJENGLEMT I PRINTER
Studentene fikk først vite om sopputbruddet via en rapport som lå gjenglemt i en printer. De konfronterte instituttet, hvilket resulterte i et oppklaringsmøte i slutten av mai.

– Vi var ute etter en beklagelse fra instituttet. Det fikk vi ikke. Vi mener at det var en feilvurdering av dem å ikke informere. Det er bedre med for mye informasjon enn for lite, sier Børve.

– Spesielt fordi instituttet ikke har noen oversikt over studentenes helsetilstand, legger hun til.

I etterkant av møtet valgte enkelte av studentene å finne alternative leseplasser. Børve kjenner ikke til at noen av studentene som satt på lesesalene skal ha blitt syke.

– Men jeg vil også få presisere at vi er veldig fornøyde med at lesesalene ble renovert såpass raskt etter at soppen ble funnet, sier studenten.

INGEN OVERSIKT OVER HELSETILSTAND
– Jeg skjønner godt at studentene kunne bli bekymret. Opplysningene i rapporten var fremstilt på en måte som ikke gjorde det klart om det var farlig. Den var heller ikke vurdert av medisinsk-faglig sakkyndig, forklarer instituttleder ved Institutt for biomedisin Rolf Kåre Reed.

Han forteller at etter å ha sendt rapportene videre til Bedrifthelsetjenesten og UiB sentralt, fikk ikke instituttet melding om at noen kunne ta skade av å oppholde seg i lokalene.

Reed synes ikke instituttet gjorde en feil da de valgte å ikke varsle studentene.

– Det er mye informasjon som skal ut hele tiden, og vi kan ikke gi alt til alle. Da kan det bli et problem at man ikke tar til seg den informasjonen man trenger fordi man får for mye informasjon, forklarer han.

Ifølge Reed har ikke instituttet noen oversikt over studentenes helsetilstand med mindre studentene selv tar initiativ til selv å informere om den.

– Det er utrolig frustrerende at Universitetet ikke har frister å forholde seg til. Jeg har hatt massevis av frister å forholde meg til i klageprosessen, mens Universitetet sine egne frister er veldig vage. Det gjør det hele enda mer frustrerende, sier studenten i arbeids- og organisasjonspsykologi.

SENDTE PURRINGER
Da Jørgensen i juni klagde på eksamenskarakteren i faget ledelsespsykologi, var det med tanke på en eventuell ny eksamen denne høsten. Svaret på klagen lot imidlertid vente på seg.

– Siden svaret ikke kom, meldte jeg meg av faget. Man vil tross alt ikke bruke masse tid på et fag man ikke trenger å ta opp, sier Jørgensen.

Hun sendte flere purringer, uten å få noe klart svar på når hun kunne vente seg en ny sensur. Jørgensen mener deler av klageprosessen har vært uoversiktlige og forvirrende.

– Det var til tider vanskelig å vite hvilke organer jeg kunne bruke og hvem jeg skulle gå til, sier hun.

Da konteeksamenen fant sted i går, tirsdag, hadde svaret ennå ikke kommet. Jørgensen må med andre ord ta en eventuell ny eksamen om et halvt år.

– Dette er veldig frustrerende. Studieløpet mitt videre er avhengig av denne karakteren. At jeg nå eventuelt må ta opp faget samtidig som jeg skriver bacheloroppgaven min, er helt klart ugunstig, mener tredjeårsstudenten.

– Vi må ha visse rettigheter på dette, fortsetter Jørgensen.

SYKEMELDT SENSOR
Seksjonssjef ved Det psykologiske fakultet Frode Randal beklager at klagebehandlingen har tatt så lang tid. Forsinkelsen skyldes at en av sensorene i klagekommisjonen ble sykemeldt.

– Dette er ikke noe vi er veldig stolte av. Vanligvis skal det ikke ta mer enn fire til seks uker å få svar, understreker han.

Seksjonssjefen viser til forvaltningsloven, som UiB forholder seg til.

– Denne sier at vi skal gi beskjed til studenten dersom behandlingstida på klagen blir mer enn én måned. Vi var imidlertid ikke klar over at den ene sensoren var sykemeldt før i slutten av september, forteller Randal.

Randal mener Kjersti Jørgensen da fikk vite om forsinkelsene, noe Jørgensen er uenig i.

– Det er synd hvis hun mener ting har vært uklart. Dette er imidlertid ganske ekstraordinært, og gjelder ytterst få studenter, poengterer han.

Randal opplyser om at svaret på klagen nå skal være på vei. Da Studvest gikk i trykken tirsdag, hadde Jørgensen fremdeles ikke fått svar.

– MÅ FÅ BESKJED
Fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) i Bergen, Christian Bjerke, vil kun gi en generell uttalelse om saken.

– Når man klager, skal man få svar innenfor «rimelig tid». Man er litt vare med å regelfeste hvor lang tid det skal ta, siden det kan være ulikt omfang av sakens kompleksitet. Men dersom det trekker i langdrag, må i det minste studenten få beskjed om dette, sier Bjerke.

Han oppfordrer studenter som møter utfordringer i klageprosessen til å kontakte NSU.

– Universitetssystemet er stort og kan oppleves som uoversiktlig. Vi kjenner systemet og de relevante personene godt, poengterer Bjerke.

I innstillinga budsjettkomiteen hadde, var det sett av 100 000 kroner som HiBiscus kunne bruke om dei i 2009 valde å starte oppatt. Etter budsjettforhandlingane i Velferdstinget onsdag, vart denne summen sett av til organisasjonar som allereie har aktivitet.

– Om HiBiscus plutseleg kjem i gong att, er det sjølvsagt dumt at pengane er vekk, men vi vurderer problema deira som noko som ikkje let seg løyse på kort tid, seier leiar i Arbeidsutvalet (AU) til Norsk Studentunion (NSU) Bergen, Ben Holan.

– Budsjettkomiteen argumenterte med at pengane burde stå som ein buffer for Velferdstinget, men studentavisa får òg pengar frå andre stader.

INGENTING FØR 2010
At pengane ikkje no står tilgjengeleg om studentavisa skulle kome i gong att, gjer at dei i praksis ikkje kjem til å kunne få pengar gjennom Velferdstinget til neste år. Neste høve vert ved neste innlevering av budsjett for 2010.

– Situasjonen kring ressursane er så prekær at vi meiner det er viktigare å bruke pengane enn å sette pengane til sides for HiBiscus, seier AU-leiaren.

Holan peiker på at dei økonomiske vanskane eit nytt HiBiscus eventuelt kjem til å få, ikkje er Velferdstinget sitt ansvar.

– Dei har trekt seg vekk, ikkje informert andre, og heller ikkje rydda opp etter seg. Å sette av pengar i tilfelle dei skal starte oppatt, kan ikkje forsvarast. Når dei ikkje leverer budsjett til fristen, må vi følgje reglane, slår Holan fast.

FRAMLEIS IKKJE AVKLART
Kjernen i HiBiscus har enno ikkje avklart kva som kjem til å skje med avisa framover. Ifølgje styreleiar Martin Groh vil dei mest truleg ikkje få stabla på beina noko avis til nyåret.

– Kva vil det sei for framtida til HiBiscus at den neste redaksjonen tidlegast kan søkje om pengar til 2010?

– Vi har ein del oppstarte pengar, blant anna frå tidlegare annonseinntekter. Desse pengane vert mest sannsynleg oppbevart, slik at dei er tilgjengeleg for ein ny redaksjon. HiBiscus vil uansett ikkje kome på plass att rett etter nyttår, seier Groh.

Styreleiaren er usikker på kor mykje pengar det er snakk om. Hittil har HiBiscus ikkje vore i kontakt med Høgskulen i Bergen, men Høgskuledirektør Nils Mæhle seier til Studvest at han vil ha eit møte med Groh og Anders Bøhn, leiar av Studentparlamentet ved Høgskulen, i slutten av månaden. Det er uvisst når og om redaktørstillinga vert lyst ut.