Nyheten faller i meget god jord hos fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) Bergen:

– Fantastisk! Dette er den viktigste saken jeg har jobbet med hele året, jubler Christian Bjerke etter et møte i Utdanningsutvalget ved Universitetet i Bergen (UiB) tirsdag.

AVGJØRES I UIB-STYRET
Der vedtok utvalget at de vil anbefale å heve kvaliteten samt øke dekningsgraden på studentarbeidsplassene ved UiB. Men Utdanningsutvalget er kun et rådgivende organ, og anbefalingene må derfor gjennom Universitetsstyret før de kan iverksettes.

– Jeg kan ikke tenkte meg at dette ikke går gjennom. Det vil være fullstendig krise, sier Bjerke i NSU.

Viserektor for utdanning og leder for utdanningsutvalget, professor Berit Rokne, er ikke like sterk i ordlaget.

– Jeg tror at Universitetsstyret ser behovet, men forslagene kommer i rekken av mange gode tiltak som skal vurderes, sier hun.

Bjerke sier at Utdanningsutvalgets innspill veier tungt i budsjettprosessen.

– Utdanningsutvalget behandler det faglige og pedagogiske, og når de da velger å prioritere studentenes fysiske arbeidsmiljø, er det et ekstremt sterkt signal, sier Bjerke.

– Dette er også en av grunnene til at vi fortsetter å trykke på alt det vi kan inn mot styret og den øverste ledelse i tiden som kommer, fortsetter studentpolitikeren.

VERST PÅ LAVEREGRAD
Rokne har vært på befaring til de fleste av UiBs studentarbeidsplasser for å danne seg et inntrykk av situasjonen.

Dekningsgraden for hele Universitetet er per i dag 36 prosent. Blant de ulike fakultetene varierer dekningsgradene mellom 18,5 og 56,8 prosent, lavest på Det psykologiske og Det humanistiske fakultet.

Roknes informasjonsinnsamling viser at det er laveregradsstudentene som har det verst, både når det gjelder dekningsgrad og kvalitet.

– Lesesalene på laveregrad har alltid blitt glemt, kommenterer Bjerke.

– BRA FOR DET SOSIALE
Rokne tror gode leseplasser er viktig for studentene.

– I tillegg kan det være et konkurransefortrinn i kampen om studentene, og det kan føre til at studentene vil oppholde seg mer på campus enn hjemme. Det vil være bra både for det faglige og sosiale fellesskapet, sier Rokne.

Bjerke understeker at han er meget fornøyd med samarbeidet med viserektoren for utdanning.

– Administrasjonen, Seksjon for studiekvalitet og Berit Rokne har gjort en kjempejobb og fortjener honnør, roser han.

Ifølge Rokne vil Utdanningsutvalgets anbefalinger legges fram i budsjettsaken som behandles i Universitetsstyret i løpet av høsten.

Hun bor i etasjen under NHH-studenten som natt til torsdag forrige uke falt seks etasjer fra rommet sitt i Hatleberg studentboliger.

– Det var et blodspor fra syklene og til gangfeltet. Han må ha slept seg dit for å bli sett, forteller studenten som våknet av hendelsen.

GIKK I SØVNE
– Det vi forholder oss til nå er at han våknet av at han falt, sier politiførstebetjent Carl-Petter Leganger ved Bergen Politikammer.

Politiet har ingen mistanke om at noe kriminelt har funnet sted, og har nå avsluttet etterforskingen.

– Studenten hadde vært på en fest, og har så vidt vi har oppfattet gått hjem og lagt seg, sier Leganger.

Han mener at det er grunn til å anta at 19-åringen hadde alkohol i kroppen.

RISIKOGRUPPE
– Søvngjengeri er en tilstand som skjer i forbindelse med den dype søvnen. Denne typen søvn reduseres gjennom livet, og derfor er søvngjengeri vanligst blant barn og unge, sier Bjørn Bjorvatn, leder for Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer og professor ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han forklarer at på generelt grunnlag kan alkohol og søvnunderskudd øke sjansen for å gå i søvne.

– Som ny student opparbeider man seg gjerne et søvnunderskudd fordi man sover urolig, og kombinert med alkohol kan dette øke risikoen, forsetter han.

– Men det er selvsagt mange unge som både drikker alkohol og legger seg seint uten å falle ut av vinduer. Jeg vil tro at 19-åringen må ha hatt en bakgrunn som søvngjenger, uten at jeg kan si noe sikkert i dette tilfellet, sier Bjorvatn.

– SLAPP HELDIG FRA DET
NHH-studenten ligger nå på Haukeland Universitetssykehus med moderate skader.

– Vi har ennå ikke full oversikt over skadene, men vet at han har kompliserte brudd i beina, sier Leganger.

Syklene som studenten traff har mest sannsynlig dempet fallet, og han skal ikke ha nerve- eller ryggmargsskader.

– Han har sluppet heldig fra det, men det er for tidlig å vite om han vil bli helt frisk, forteller politiførstebetjenten.

Evalueringa, kalla Kandidatundersøkinga 2007, avslører at ingeniørar uteksaminert frå Høgskulen i Bergen (HiB) er dei som er minst nøgde med lærestaden og med undervisningskvaliteten samanlikna med Høgskulen i Oslo (HiO), Høgskulen i Tromsø (HiTØ) og NTNU.

TO AV FEM ER NØGDE

– Me tek funna i rapporten på alvor og arbeider kontinuerleg med å få opp studiekvaliteten, seier rektor ved HiB, Eli Bergsvik.

Ifølgje undersøkinga er under 40 prosent av dei nyutdanna ingeniørane frå HiB nøgde med undervisningskvaliteten. Til samanlikning er 60 prosent av ingeniørane ved Høgskulen i Sør-Trøndelag og over 50 prosent ved HiO det same.

Bergsvik meiner opplevinga av undervisningskvalitet og tilfredsheit heng nøye saman med dei fysiske forholda ved lærestaden.

– Ingeniørstudentane ved HiB studerer under dårlege fysiske rammevilkår i form av lite tenlege undervisningslokale med dårleg luft, seier rektoren.

LÆRARMANGEL
Bergsvik fortel også at høgskulen i seinare tid har hatt vanskar med å rekruttere nok lærarar. At næringslivet kan tilby langt meir attraktive lønningar, er ei av årsakene til at ferdigutdanna ingeniørar vel bort lærar som eit yrkesalternativ.

Vegard Rosland, Håkon Sæstad og Christian Osmundsen frå Stavanger går tredje semester på byggingeniør ved HiB. Dei har enno ikkje fått lærar i det eine faget.

– Me har ikkje opplevd lærarmangel på studiet tidlegare, men lærarane me har hatt har vore av varierande kvalitet, innrømmer Rosland.

Korkje Rosland eller dei to andre er særs misnøgde med lærestaden eller kvaliteten på studiet sitt.

– Men det er svært få grupperom her på skulen. Det har sjølvsagt ein innverknad på inntrykket av studiet når ein må sitte heime og lese, seier Rosland.

DÅRLEG LUFT
Leiar for Studentparlamentet ved HiB, Anders Bøhn, trur som Bergsvik at mykje av misnøya kjem av det dårlege fysiske arbeidsmiljøet.

– Bygningsmassen til høgskulebygget var i utgangspunktet ikkje meint for undervisning. Læringa blir ikkje optimal når både studentar og lærarar blir slitne etter kort tid på grunn av tung luft, eller når studentane må studera i kantina på grunn av manglande lesesalsplassar.

Bøhn kan fortelja at Studentparlamentet no jobbar aktivt for å få alle avdelingane ved Høgskulen samla i eit nytt bygg på Kronstad.

– Dessutan vil me oppfordra fagutvalet til å evaluera den faglege kvaliteten på ingeniørutdanninga og komma med forslag til tiltak. Det er ikkje alltid det er så mykje som skal til, seier Bøhn.

– Da jeg snakket med medstudenter etter eksamen, konkluderte jeg med at jeg lå godt an, forteller Sommerfelt Ervik, som tar en bachelorgrad i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen (UiB).

– VELDIG OVERRASKET
Hun var på ferie da sensuren falt for faget «matte for økonomer», og fikk derfor en en venninne til å sjekke resultatet for seg.

– Jeg ble veldig overrasket og tenkte at det måtte være en feil, forklarer 24-åringen.

Hun oppsøkte informasjonsskranken ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) for hjelp.

– Der sa de at «det kan jo være at det ikke gikk så bra», men jeg fikk e-postadressen til en ved Institutt for økonomi, forteller Sommerfelt Ervik.

– EN STYGG FEIL
Hun sendte så en e-post til konsulent Brith Åse Sætre ved Institutt for økonomi og ba om en begrunnelse for karakteren. Samme dag fikk hun svar fra sensoren som beklaget det han kalte «en stygg feil». Sommerfelt Ervik skulle nemlig hatt karakteren B, men fikk stryk fordi sensor skrev feil.

I e-posten til Sommerfelt Ervik skriver sensor: «Ved retting fører jeg rettskjema for hånd, men til slutt legger jeg inn alle resultatene i et regneark for å regne ut totalskår. I ditt tilfelle har jeg greid å lese delkarakterene fra feil kolonne, og du har derfor fått samme karakter som foregående besvarelse.»

Sommerfelt Ervik tør nesten ikke tenkte på hva som hadde skjedd dersom hun hadde trodd eksamen hadde gått dårlig.

– Da hadde jeg kanskje godtatt resultatet, sier hun, og minner om at det da ville gått ut over stipendet hennes.

– KAN SKJE IGJEN
Ved Institutt for økonomi legger de seg flate.

– Dette er selvfølgelig ikke bra, men vi kan ikke garantere for at det ikke vil skje igjen, sier konsulent Brith Åse Sætre.

Hun fremholder at hun ikke har hørt om liknende tilfeller tidligere.

– Hva vil dere gjøre for at dette ikke skal skje igjen?

– Det må vi diskutere. Vi må se på rutinene våre, svarer Sætre.

BARE ÉN SENSOR
– Hvor mange sensorer var involvert i rettingen av Sommerfelt Erviks eksamensbesvarelse?

– Besvarelsen ble kun rettet av en ekstern sensor, opplyser konsulenten.

Ifølge henne blir en liten del av besvarelsene rettet av både en intern og en ekstern sensor, men hovedtyngden av besvarelsene blir kun rettet av en ekstern sensor.

Dette reagerer Norsk Studentunion Bergen (NSU) på.

– For å kvalitetssikre sensuren mener vi at det alltid skal være to sensorer, sier NSU-leder Ben Holan.

• 1200 bergensstudentar i bustadkø

– Eg har leita og leita, men det er knipent med plassar å bu her i Bergen, seier den 22 år gamle studenten.

I over ei veke har Schunemann overnatta på ei madrass i matsalen på Fantoft. I løpet av den tida har han vore på oppimot 20 visingar.

– Beskjeden om at eg hadde fått plass på medisinstudiet i Bergen fekk eg først i slutten av juli, dermed kom eg seint i gong med leiligheitsjakta, fortel Schunemann.

– TRIST
Etter titals forsøk på å få seg ei leilegheit usett, måtte han ta kofferten med seg til Bergen og setta i gong med medisinstudiet utan eigen buplass.

– At det er dette som møter meg når eg kjem som ny student til Bergen, tykkjer eg er trist. Medisinstudiet er krevjande og denne veka har vore enormt travel for meg, seier Schunemann.

Før han hamna på matsalen, har 22-åringen både måtta ty til innkvartering på hotell og hjå vener for å få tak over hovudet.

– Men eg vil nødig pressa meg på hjå andre, og hotell er dyrt. Sånt sett er tilbodet på Fantoft eit bra alternativ til heimlause studentar, seier han.

FÅ FASILITETAR
I matsalen, der fem studentar har søkt tilfukt den siste tida, har dei korkje åtgang på bad eller kjøkken.

– Dusjen må eg ta på treningssenteret, og måltidene inntar eg på 7Eleven eller McDonalds. Eg byrjar å bli ganske lei av ferdigmat, seier den ferske bergensstudenten, som omsider har klart å funne seg ei leilegheit.

– Eg er utruleg letta no, og svært nøgd med buplassen eg har fått. Men eg har sett utruleg mykje rare løysingar når eg har vore på visingar. Det er horribelt kva ein får for pengane på den private leiemarknaden i Bergen, seier Schunemann.

– IKKJE BRA
I ei undersøking utført av Norsk Studentunion (NSU) kjem Bergen på nest siste plass når det gjeld dekningsgrad. Berre 10 prosent av dei nesten 25 000 studentane har åtgang på studentbustad.

– Me har altfor få bustader her i Bergen, det er ikkje bra, seier direktør for studentbustadane i Bergen, Thorbjørn Haug.

Ifylgje Haug er målet til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) å dobla dagens dekningsgrad.

– Over 700 bustader er under planlegging, men den kommunale saksgangen tek tid. Vårt ynskje er no å setje kommunen under press ved å starta med bygginga før reguleringa er ferdig, seier Haug.

500 bustader er under regulering i Grønneviksøren, 19 familieleiligheiter i Jekterviken, samt 74 familieleiligheiter og 184 hyblar på Fantoft. Bustadane vil tidlegast vera innflyttingsklare til hausten 2011. Då vil dekningsgrada truleg auka til 15 prosent.

LANGSAM PROSESS
Det var i 2005 at Bergen Kommune først gav klarsignal til eit større byggeprosjekt i Grønneviksøren. I dag pågår det framleis undersøkingar på tomta for å sjå om det er kulturminner eller miljøgifter i grunnen.

– Eg er ikkje i tvil om at Byrådet er oppriktige når dei seier dei vil ha fleire studentbustadar i sentrum, men kvifor er ikkje viljen større til å få reguleringsarbeidet unnagjort? spør leiar av NSU Bergen, Ben Holan.

Ifylgje Holan arbeidar NSU Bergen no for fullt for å snu bustadkrisa i Bergen.

– Dagens situasjon er uhaldbar, men me vil korkje skylda på SiB eller kommunen for at dekningsgrada i Bergen er så låg. Det er til sjuande og sist regjeringa som må bevilga fleire studentbustadar til Bergen, seier Holan.

Av de utestedene som Studvest undersøkte, var det bare fire som fortsatt holder på halvliteren, mens 18 har 0,4.

Daglig leder for Hulen, Ingvild Husum Heggenes, bekrefter at Hulen før sommeren gikk over fra 0,5 til 0,4 liter i ølglassene.

– En av grunnene er at når ølen kommer i plastglass, som er tilfelle her på Hulen, smaker den bedre fra et 0,4 liters glass enn et 0,5 liters. Det er heller ikke veldig stor forskjell på pris i forhold til mengde, vi har regulert oss i forhold til konkurrentene, sier Heggenes.

Likevel, mens Hulen har satt ned ølmengden sin med 20 prosent, til 0,4, er prisen kun satt ned 8 prosent, fra 48 kr til 44 kr. Ølprisen før kl. 23 er enda mer nedsatt, fra 34 til 32 kroner. Altså tilsvarer ikke prissenkingen mengden som er satt ned.

– Vi har foreløpig ikke fått noen negative tilbakemeldinger. Men vi har jo hatt stengt i sommer, så det er på en måte nå forandringen begynner.

– ALDRI BORT FRA 0,5
Av de utestedene Studvest har snakket med, er det bare Kvarteret, Naboen, Henriks øl og vinstove og Fotballpuben som fortsatt holder på halvliteren. Ingen av disse sier de har noen planer om å legge om til 0,4.

– Folk kan få øl i 0,33 glass hvis de vil, men vi vil aldri gå bort fra halvliteren, sier bartender Johnny Ve på Henriks.

Skjenkeansvarlig Charlotte Hoem på Kvarteret sier seg enig:

– Vi fortsetter med både 0,5 liter og 0,6 liter, og prisen for en halvliter kommer fortsatt til å være under femtilappen, sier hun.

– Det er jo lov å håpe på at flere besøker Kvarteret på grunn av dette.

ØKONOMISKE GRUNNER
Bartender Håvard Dyrkorn på Legal medgir at ølmengden er satt ned av økonomiske grunner.

– Det er gjort med tanke på inntjening. Prisen er også satt ned, men ikke tilsvarende mengden, sier Dyrkorn, som ikke er redd for å miste kunder.

– Vi har jo fortsatt rimelige ølpriser. Og nå har vi hatt 0,4 liters øl i to måneder allerede.