Skumma kultur hører du på Studentradioen hver mandag klokken 18:00.

Mir hører du på Studentradioen hver torsdag klokken 17:00.

– Høyt utdannede mennesker har høyere lønn og bedre helse. De 30 prosentene av den norske befolkningen som tar høyere utdanning er en priviligert gruppe. Hvorfor skal alle være med å betale for dette, spør Martin Skarra, studentrepresentant i universitetsstyret ved UiB.

Skarra mener skolepenger er et tabuemne som bør få en opplyst debatt. Han har sammen med Eirik Løkke fra Unge Høyre skrevet kronikken «Fraværende debatt om skolepenger» som sto på trykk i Bergens Tidende.

– Høyere utdanning er det eneste velferdsgode der de på bunn betaler for de på toppen. Pengene må tas fra dem som nyter godt av det. Vi kan ikke nekte å diskutere temaet på prinsipielt grunnlag, sier Skarra.

– GRATIS UTDANNING GIR BREDDE
Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, tar debatten, men mener den ikke er viktig.

– Problemstillingen er snudd på hodet. Innføring av skolepenger vil bidra til å øke de sosiale forskjellene. Vi avviser innføring av skolepenger kategorisk, sier han.

Lekve mener en innføring av skolepenger vil være å gi slipp på grunnleggende prinsipper for velferdssamfunnet vårt.

– Gratis utdanning er en stor styrke. Vi har allerede fått en bredere sosial rekruttering. Det skal ikke være bakgrunn og mulighet for støtte hjemmefra som bestemmer hvem som tar høyere utdanning, sier han.

Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, sier seg enig med Lekves argumenter.

LÅNEFINANSIERTE SKOLEPENGER
– Gratis utdanning er et viktig prinsipp i Norge. Dette gir flest mulig anledning til å ta høyere utdanning. Det forholder vi oss til, sier Grønmo.

Even Sørland, studentrepresentant og kollega med Skarra i Universitetsstyret, mener det er frekt å bruke et sosialt argument som begrunnelse for å innføre skolepenger.

– Det er jo allerede nå slik at terskelen for å ta opp lån er høyere for de som ikke har akademikerforeldre, sier han.

Han mener også at eventuelle skolepenger ikke vil gi utdanningsinstitusjonene noe fordi pengene vil bli lånefinansiert gjennom Lånekassen, som får tilført midler fra staten.

– Derfor vil skolepengene likevel bli tatt fra statskassen. Dette blir en omlegging av finansieringen fra offentlig til privat, og jeg tror statens bidrag vil kuttes tilsvarende de «nye» midlene som kommer inn. Jeg har problemer med å forstå hva Skarra vil oppnå med dette utspillet, sier han.

– KVALITET GJENNOM REFORM
– Skolepenger vil tilføre penger til en sektor som trenger det. Det vil gi bedre læresteder og en bedre studentoppfølging, noe mange studenter etterspør, argumenterer Skarra videre.

Han mener for eksempel at juksesaken ved Det juridiske fakultet kunne vært unngått med bedre studentoppfølging.

– Det er helt ok å bruke 100 000 på bil eller bryllup, men å bruke det på utdanning er Gud forby, illustrerer Skarra.

Lekve i Kunnskapsdepartementet avviser at skolepenger vil føre til en høyere kvalitet på utdanningen.

– Det er utdanningsreformer som skal bidra til å bedre kvaliteten. Ingen mekanismer kan forklare at skolepenger vil bedre kvaliteten på utdanningen, sier Lekve.

Han mener også at skolepenger vil gi en ustabil finansiering av universitet og høgskoler.

– Det viktigste motargumentet mot skolepenger er at det vil bli negativt for den enkelte student. Det ville blitt en retur til et ydmykende system, sier Lekve.

– Dette gir oss mulighet til å fronte saker på flere nivåer, noe som gir større muligheter for studentene, sier Jonas Jensen, som sammen med Studentlisten-kollega Synnøve Skaar vant UiB-styrevalget, og skal representere studentene i styret fra høsten av.

Dermed sitter Studentlisten på alle studentplassene i styret.

– Dette ser jeg bare fordeler med, men det er ikke noe mål å ha alle vervene. Vi er avhengige av mangfold, sier Ben Holan (Studentlisten), leder i NSU Bergen.

– IKKE SUNT
Martin Skarra (Blå liste), avtroppende studentrepresentant i Universitetsstyret, mener at det i og for seg ikke er sunt at de samme sitter overalt.

– Men de er demokratisk valgt, og klarer ikke andre folk å selge budskapet sitt, blir de heller ikke valgt, påpeker han.

Kjetil Vevle (Sosialdemokratene) mener at de andre listene må bli flinkere til å fremme politiske kandidater.

– Slik det er nå har Studentlisten fire av seks betalte politiske verv, påpeker han.

– TILHØRER DEN BLÅ SIDEN
Studentlisten stilte for første gang til valg ved studentrådsvalget høsten 2007, som en av to partiuavhengige lister.

– Jeg synes det er vanskelig å vite hvor Studentlisten vil ende opp i forhold til enkeltsaker siden de er såkalt uavhengige, sier Even Sørland (Raudt), den andre avtroppende studentrepresentanten i Universitetsstyret, og fortsetter:

– Det er litt pussig at lederen av Studentlisten (Christian Kartnes journ.anm.) er betalende medlem i Høyres studenterforbund. Ellers registrerer jeg hvem de har valgt å samarbeide med i Arbeidsutvalget. Studentene må følge med i utviklingen fremover, oppfordrer Sørland.

Heller ikke Kjetil Vevle er fullstendig overbevist om Studentlistens uavhengighet:

– Jeg mener det de har prestert ikke viser mye venstre eller sentrum, og at de tilhører den blå siden, sier han.

FÅ BRUKTE STEMMERETTEN
Kun 1143 av 12500 stemmeberettigede studenter valgte å benytte stemmeretten ved valget, det vil si 9,15 prosent. I fjor var valgoppslutningen 13 prosent.

– Det er ikke bra, slettes ikke bra i demokratisk forstand. Optimalt burde vi hatt et sted mellom 20 og 30 prosents valgdeltakelse, sier Holan.

Jensen og Skaar, de påtroppende universitetsstyrerepresentantene, karakteriserer valgdeltagelsen som skuffende lav.

– Valget kom midt i eksamensforberedelsene for mange, og burde vært tidligere, påpeker Jensen

– Å engasjere folk til å stemme er alltid vanskelig, med det viser vel at det kunne vært gjort et bedre arbeid for å informere i forkant, sier Skaar.

SMERTEGRENSEN
– Jeg vet ikke hvor synlige vi har vært i året som har gått, det har ikke vært noen store kampsaker som har engasjert, sier avtroppende UiB-styrerepresentant Skarra.

– Er det et demokratisk problem når det både er problemer med å få nok kandidater og at så få avlegger stemme?

– Valget er fortsatt demokratisk, og de beste kandidatene vant. Det er ikke et udemokratisk valg før deltakelsen er veldig lav, mener han

– Finnes det en smertegrense?

– Den nærmer seg, svarer Skarra.