Per Jonas Nordhagen er professor emeritus i kunsthistorie ved UiB. Han stiller seg sterkt kritisk til at to tidligere doktorgradsstipendiater i kunsthistorie, Jørgen Lund og Espen Stange, ikke lenger er ønsket ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Dette er unge og lovende forskerrekrutter som har innfridd alle forventninger. Det er floskelaktig av instituttet å kaste dem på båten på denne måten, sier Nordhagen.

TRE-LINJERS E-POST
Jørgen Lund var stipendiat ved LLE-instituttet fra 2002 til 2006 og har hatt midlertidige undervisningsstillinger både før og etter. Totalt har han et åtte år langt ansettelsesforhold til Universitetet. Siden årsskiftet har hans faglige bidrag ikke lenger vært ønsket, og han har på oppsparte midler skrevet på sin doktoravhandling som han håper å levere til sommeren.

– Da jula kom fikk jeg en trelinjers e-post med beskjed om å levere kontornøklene på rom A, sier Lund.

Han mener måten instituttet behandler sine rekrutter på vitner om uprofesjonell ledelse.

– Ingen fra instituttet har vært i kontakt med min veileder. Det burde jo være interessant å forhøre seg om jeg er i ferd med å gjøre et scoop, eller om det ikke blir noe av min avhandling i det hele tatt, sier Lund.

ALDRI OPPLEVD LIGNENDE
Også Espen Stange skal levere sin doktorgradsavhandling til sommeren, men har siden hans stipendiatperiode utløp ved årsskiftet ikke noe kontor å arbeide på. Det lyktes ikke Studvest å komme i kontakt med Stange.

Nordhagen har i løpet av sin karriere ved både Universitetet i Oslo og UiB aldri opplevd lignende akademisk utstøting.

– Det er to fremragende forskerrekrutter som nå brutalt skvises ut av miljøet. Det siste man kan tilby dem er et kontor å sitte på til de har disputert, sier Nordhagen.

Han er engstelig for at UiB nå går glipp av to faglig sterke ressurspersoner.

– Jeg er redd for at vi har mistet dem. Og det kan UiB gråte sine tårer over. Lund representerer et perspektiv i sin forskning som Universitetet trenger, sier Nordhagen.

ETTERLYSER SEDVANE
For Lund er det uaktuelt å jobbe på seksjon for kunsthistorie under rådende forhold.

– Jeg kan ikke jobbe i et miljø hvor jeg ikke trives. For meg som kunsthistoriker finnes det mange andre muligheter.

Nordhagen etterlyser holdninger og sedvane som sikrer at dyktige forskerrekrutter tas vare på.

– Regelen burde være at rekrutter som viser progresjon, faglig dyktighet og pedagogiske evner gis en viss sikkerhet. Det er bare rett og rimelig, sier han.

BØR PRIORITERES
Lund er enig.

– Enhver fagenhet har til en hver tid et kobbel av rekrutter uten fast stilling. Det er selvfølgelig en leders fulle rett å bytte ut og ansette nye, men stipendiater og andre som Universitetet har investert i og satset på, bør stå langt frem i køen, sier Lund.

Nordhagen tror en mulig løsning kan være å opprette en overordnet klageinstans.

– Det bør settes ned et instituttuavhengig utvalg som har som oppgave å se til at rekrutter tas vare på, og som kan fange opp tilfeller som dette.

På spørsmål om gjeldende sedvane og uformelle regler knyttet til oppfølging av forskerrekrutter i fagmiljøer, ønsket Forskerforbundet ikke å si noe på generelt grunnlag.

– De første salgstallene fra kafeen i Studentsenteret er ikke som de burde være, orienterte SiB-styreleder Edwin Ebbenson Forstrøm under et møte i Velferdstinget i forrige uke.

Kafeen på Studentsenteret har 6 milloner i driftsutgifter. Ifølge Ebbenson Forstrøm betyr det at den daglig må ha en omsetning på 35 000 kroner. Forrige uke hadde kafeen imidlertid en daglig omsetning på 27 000 kroner.

– Det er langt under det vi hadde håpet på, kommenterer Bjørn Johnsen, direktør for Studentkafeene.

Han tror salgstallene ville vært bedre dersom det var lesesaler på Studentsenteret. Johnsen understreker at kafeen på Studentsenteret i tillegg har tapt mange penger på at Statsbygg og UiB ikke klarte å åpne Studentsenteret til semesterstart.

– FORSVINNER TIL ANDRE
De dårlige salgstallene kombinert med vanskeligheter med rekruttering av kantinepersonell har tvunget SiB til å innskrenke åpningstidene til kafeene på Dragefjellet og Studentsenteret. Sistnevnte stenger nå klokken 21 istedenfor klokken 23. I tillegg er søndagsåpen studentkafé et kort og tilbakelagt kapittel.

– Det er veldig vanskelig å få fatt i arbeidskraft, spesielt kokker, forklarer Johnsen.

Han forteller at de tidligere har hatt mange søkere, men at kokkene nå er vanskeligere å få tak i fordi andre arbeidsgivere er mer konkurransedyktige hva gjelder lønn.

– De tjener jo mindre hos oss fordi det stort sett dreier seg om dagarbeid, sier han.

– EN KJEMPEFADESE
Et annet problem for kafeen på Studentsenteret er at kjøle- og fryseanlegget har sluttet å virke. Johnsen beskriver det som «en kjempefadese», men er klar på hvem han mener står ansvarlig.

– Statsbygg har ikke gjort ting riktig. De har montert et ubrukelig kjøle- og fryseanlegg som må byttes ut. Vi taper penger og kommer til å sende regningen til de ansvarlige, sier direktøren, og legger til at han regner med et sekssifret tap.

Lisbeth Larsen er kaféleder i SiB-kafeen på Studentsenteret og kan fortelle at det har vært travelt siden kjøle- og fryseanlegget brøt sammen.

– Vi har måttet planlegge mye og vært nødt til å bestille en del tjenester utenfra. Det vi har klart å skaffe oss av frysebokser kan ikke sammenliknes med det anlegget vi skulle hatt, forteller Larsen.

Det hele skal dreie seg om en konstruksjonsfeil. Ifølge SiB vil ikke utbedringene skje før til høsten, og Johnsen legger ikke skjul på at problemet kommer til å gå utover tilbudet til studentene.

– Dette er kjempetragisk, sier han.

HØYE MATVAREPRISER
At det vil gå utover tilbudet vil etter alt å dømme ikke hjelpe på ryktet til Studentkafeene. I SiBs brukerundersøkelse for 2007 svarer nær 70 prosent av studentene at kvaliteten på kaldmaten ikke står i stil med prisen.

– Det er et altfor høyt tall. Prisene er vår aller største utfordring. Hvis vi måler prisene i Studentkafeene med andre, er vi garantert mye billigere, men det oppfattes ikke slik av studentene, kommenterer Johnsen.

– Matvareprisene er høye nå. Det utfordrer oss til å utvikle nye produkter som studentene føler at de får mye for pengene, fortsetter han.

Student Ole Skogseide sier at han ville spist oftere i SiB-kafeen dersom prisene var lavere.

– Varmmaten er latterlig dyr i forhold til hva du får, sier Skogseide.

ALLTID I UNDERSKUDD
I 2007 gikk ti av 21 SiB-kafeer i underskudd. Tilsammen gikk de med 1,4 millioner i minus. Dragefjellet og Sydneshaugen sto for 800 000 kroner av disse.

– Kafeene har alltid gått i underskudd. Det er en del av politikken at automat- og cateringvirksomheten skal sørge for overskuddet. Det viktigste er å ha et netto overskudd, sier Johnsen.

I 2007 hadde kafeene, automatene og catering et netto overskudd på 1,2 millioner.

– Det er det beste resultatet vi noen gang har hatt, sier Johnsen.

Når det gjelder kafeen på Studentsenteret tror han at mer kommer til å gå som planlagt til høsten.

– Vi håper å få bygget en kaffebar i Studentsenteret i løpet av sommeren.

Stuvest har ved flere anledninger forsøkt å komme i kontakt med avdelingsdirektør i Eiendomsavdelingen, Agnethe Erstad Larsen, men ikke lyktes. Heller ikke prosjektleder for Studentsenteret, Lars Silseth fra Statsbygg, har svart på Studvest sine henvendelser.

Grunnforutsetningene er følgende:

1. Spisestedet må ligge maksimum fem minutters gange fra Høyden.

2. Snittprisen på restaurantens hovedretter må ikke overskride 100 kroner.

Omtaler:
Aspendos
Kung Fu Fast Food
Quick Sushi
Kafé Spesial
Brød & Vin

Ølpriser

Studentradioens kulturmagasin Skumma Kultur fikk litt etterlengtet orden i operafloka, etter å ha snakket med Ole Ivars-medlem William Kristoffersen og sjef for Vestlandets operaorganisasjon Den Nye Opera Stein Olav Henrichsen – og sistnevnte var i hvert fall fornøyd med hvordan operabygget har blitt seende ut.

Skumma kultur hører du på Studentradioen hver mandag klokken 18:00.

Innslaget er et samarbeid mellom programmene Fuzz og Plutopop, som du kan høre på Studentradioen henholdsvis onsdager klokken 18:00, og torsdager klokken 19:00.

I førre vekes sending av I Plenum møtte rektor Sigmund Grønmo og leiaren for Juridisk Studentutval, Christian Kartnes til debatt om juksing.

I Plenum hører du på Studentradioen hver tirsdag klokken 17:00.

- Utgifter på flere millioner

- Frykter for kvaliteten på andre utdanningsprogram

– Det er dumt at 205 studenter skal kunne påvirke min studiehverdag på denne måten, mener Gudmundsen, som studerer europastudier ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Det er jo ikke riktig. Det blir feil å bruke andres penger på den måten. Men jeg har ikke fasitsvaret på hvordan det ellers burde vært gjort, understreker hun.

I forrige uke fikk 205 jusstudenter brev i posten om at de var anklaget for juks. Det var ved hjelp av det elektroniske gjenkjenningsprogrammet ePhorus at sammenfallet mellom innleveringer ble oppdaget. De tvilsomme besvarelsene strekker seg helt tilbake til høsten 2006.

BI-JUKS I FJOR
I fjor ble 82 BI Oslo-studenter tatt for juks gjennom en innleveringsoppgave i et bedriftsøkonomifag. Karakterene ble annullert og studentene ble utestengt fra skolen i ett semester. Halvparten av disse valgte å ta saken videre til advokat. Dette kostet Handelshøyskolen BI 600 000 kroner, ifølge studentavisen Inside. Ved UiB forventes det at utgiftene kommer opp i millionklassen.

– Det er snakk om utgifter til advokathjelp, samt arbeid administrasjonen gjør for å kvalitetssikre behandlingsprosessen av disse sakene. Jeg kan anslå at det dreier seg om flere millioner, sier Sigmund Grønmo, rektor ved UiB.

Dersom studentene som anklages for juks ikke får ta eksamen, vil Universitetet kunne tape ytterligere penger.

– Det at studenter avlegger eksamen, er en del av finansieringen. Derfor vil vi tape på dette, forklarer Grønmo.

– KOMMER TIL Å MERKE DET
Grønmo legger vekt på at universitetet allerede er i en stram økonomisk situasjon, og dette gjør at slike utgifter kan gå utover alle på UiB.

– Resten av Universitetet kan bli skadelidende økonomisk sett.

– På hvilken måte?

– Det kan for eksempel gå utover kvaliteten på andre utdanningsprogram. Vi må gå i dialog med det juridiske fakultetet for å se på hvordan vi skal løse dette på best mulig måte, sier Grønmo.

Assisterende fakultetsdirektør ved Det juridiske fakultet, Henning Simonsen, er også klar på at dette er noe som kan ramme flere.

– Det avhenger selvfølgelig av hva klagenemnden kommer fram til, men jeg tror nok at UiB kommer til å merke dette godt på pungen.

– Hvem står i faresonen når det gjelder økonomiske kutt?

– Hvem som tar belastningen, er ikke avklart ennå.

RISIKERER UTESTENGELSE
I likhet med HF-student Catarina N. Gudmundsen mener Grønmo at det er uheldig at uskyldige blir skadelidende fordi noen jukser.

– Det er beklagelig. Men det er jo en side av saken dét også.

Nå skal klagenemnda ved UiB, etter at de har innhentet uttalelser fra studentene, ta stilling til om det er foregått ulovlig samarbeid eller plagiat. I verste fall kan studentene risikere ett års utestengelse fra fakultetet.

– Det er viktig at prosessen fremover er ryddig og rettferdig, og at ingen blir ansett skyldig før mistanken på betryggende måte er bekreftet, sier Christian Kartnes, leder for Juridisk Studentutvalg.